Armenia Armé. Beskrivelse og historie av forekomst

Den armenske hæren - Republikkenes væpnede styrkerArmenia. Hæren ble etablert 28. januar 1992, et par måneder etter at uavhengigheten ble utrått i republikken. Når det ble opprettet, ble det først og fremst tatt hensyn til en slik situasjon som Nagorno-Karabakhs geografiske posisjon, hvis styrker trengte støtte i kampen mot aserbajdsjans krav. Det ble imidlertid også satt et langsiktig mål for utviklingen av en uavhengig militærpolitikk.

Over tid utviklet den seg til en liten,men en perfekt balansert, kamp-klar forsvarsstyrke. Som det ble notert i militærdepartementet, var den armenske hæren i planleggingsfasen å bli selvforsynt (defensivt) for å kunne avvise angrep fra Aserbajdsjan og Tyrkia alene.

Radikale nasjonalister foreslo meren aggressiv posisjon som den israelske, og hevder at armensk land er omringet av fiender og væpnede styrker, må være svært klare til å kunne håndtere knusende slag på fienden innen få dager. Begge konseptene hadde likheter ved at den armenske hæren burde være liten, manøvrerbar og ha flotte trener. Det viste seg imidlertid at i den aktive militærtjenesten var det i første omgang 30.000 soldater, og i 1994 hadde tallet nådd 35.000.

Formasjonen av den armenske hæren fant sted i tre faser. I februar 1988, med begynnelsen av den Nagorno- Karabakh konflikt, Armen militante enheten for å bekjempe aserbajdsjanske kreftene i regionen ble dannet. I den andre fasen, da umiddelbart etter uavhengighetserklæring fra Armenia var involvert i Nagorno-Karabakh krigen, ble den armenske hæren opprettet - som presserende behov. Forsvarsminister ble utnevnt Vazgen Z. Sargsyan, etter hans død i en terrorhandling de ble Vazgen Manukyan, nestleder - G. Norat Ter-Grigor'yants.

Etter slutten av krigen kom Armenia inn i den tredjescenen for å reformere hæren, som fortsetter til denne dagen. De fleste av de øverste offiserene er folk som tjente i Sovjet-hæren. I samsvar med avtaler med deres strategiske allierte, ble mer enn 1500 offiserer sendt fra republikk for å studere i Russland og Hellas. Forsvarsdepartementet hadde i 1994 satt opp oppgaven, hvorav antall tjenestemenn burde ha økt til 50.000 mennesker, og i krigssituasjonen ville de bli supplert med en oppkaldsreserve.

Det var nødvendig å styrke kontrollen over det historiskeregionen Zangezur, som ligger på grensen mot Iran. Programmet for å øke forsvarsstyrker omfattet også bygging av nye militære anlegg, særlig på den iranske armenske grensen, en ny bro og en gassrørledning til Iran. Under krigen ble det armenske militæret stadig i en tilstand av høyvarsling, og styrket forsvaret i Zangezur-området, foran aserbajdseksekslaven Nakhichevan (i vest).

Den armenske hæren er organisert omtrent på samme måte somvæpnede styrker i andre land som var en del av Sovjetunionen. Men det er et unntak: listen over hærenheter er noe redusert. I dag er Armenia med suksess å gjennomføre regjeringsplanen for å modernisere sine væpnede styrker til det ytterste med et moderne våpen. Landet er fortsatt i de mest hjertelige forholdene til Russland, som gir rett til å kjøpe russiske våpen til nedsatte priser, selv om det ikke er gratis.

</ p>