Metoder for forskning i kursarbeidet om pedagogikkens historie

Valg av forskningsmetoder avhenger av hvilkePedagogikkfeltet finner sin dekning i kursarbeidet. For hver gren av pedagogikk kan spesielle metoder og generelle metoder brukes. For en historisk gjennomgang vil det bli nødvendig med en konsekvent analyse av hendelser i forkortelsen av objektet, som er lagt til grunn for studien. For eksempel, i ferd med å studere Leo Tolstys humanistiske ideer i pedagogikk, forskningsmetoder i kursarbeid vil lette gjennomføringen av både teoretisk forskning og praktisk, historisk-genetisk analyse.

Historisk analyse utføres for å etablereen kronologisk kjede av hendelser, fakta som kan læres av litterære kilder, arkivmaterialer. Mellom leddene i kjeden er det nødvendig å spore årsakseffektforholdet, for å analysere sekvensen av hendelsene som er studert. Genetisk analyse forutsetter studiet av den tidligere erfaringen, som utviklet seg i pre-vitenskapelig tid. For eksempel er det mulig å gjennomføre en analyse av humanismens opprinnelse og dets manifestasjon utenfor Tolstoyens arbeid. Tegnene på en humanistisk holdning i fortidens og nutidens pedagogikk blir studert, og analogier blir gjort med Tolstoys pedagogikk. En hvilken som helst genese har stadier av sin utvikling, derfor beskrives et sekvensielt predisponerende stadium, hvor forholdene som ga opphav til fenomenet, analyseres; nukleasjonsstadium, modning, stabilisering og ekstrapolering, dvs. design for fremtiden.

Metoder for forskning i avhandlingensuppleres med en analyse av den historiske og pedagogiske prosessen ut fra psykologi, filosofi og kulturologi, som gjør at forskeren kan presentere en omfattende visjon om objektet, å trekke konklusjoner om drivkraften bak utviklingen av forskningsfaget. Å arbeide med kilder av forskjellig karakter gjør det mulig for studenten å bruke analysesøkemetoden som den viktigste.

Forskningsmetodene i kursarbeidet om pedagogikkhistorien kan ikke bare være høyt spesialiserte, men også generelle. Disse er:

1) Metoder for empirisk forskning: observasjon, sammenligning, klassifisering, eksperiment.

2) Metoder for empirisk og teoretisk forskning: abstraksjon, analyse, syntese, modellering, fradrag og induksjon, periodisering.

3) Metoder for teoretisk forskning: historiske og logiske metoder, oppstigning fra abstrakt til betong, idealisering, aksiomatisering.

Metoder for forskning i kursarbeidet kankombinert eller brukt strengt en gruppe metoder. Dersom studenten forfølger målet om videre bruk av historisk materiale i et annet vitenskapelig arbeid, blir det kun benyttet metoder for teoretisk forskning, og empirisk forskning skal utføres i avhandlingen eller masteroppgaven.

Hastigheten av temaet i kurset arbeidHistorisk og pedagogisk orientering kan bli grunnlaget for valg av forskningsmetoder. De historiske dataene som samles inn og analyseres av studenten, bør gå tilbake til moderne pedagogisk kunnskap: mette det, gi grunnlag for innovasjoner, etablere kontinuitet mellom gammel og ny kunnskap. I pedagogikkhistorien er det mange ideer som utgjør den vitenskapelige og pedagogiske hovedstaden akkumulert i arbeidene til klassikerne av pedagogikk, filosofi, kultur på ulike stadier av samfunnsutviklingen.

Forskningsmetodene i kursarbeidet indikererpå bredden eller spesialiseringen av fagene innen historisk forskning innen pedagogikk, om forfatterens bruk av sammenligninger av ulike områder av pedagogikk, eller på studiet av utviklingen av et enkelt kunnskapsområde, en spesialist som ble grunnleggeren av en bestemt utdanningsmetode.